Espen Lind
Espen Lind "Army of One"
Espen Lind er tilbake. Bevæpnet til tennene med blant annet en ukulele, en tuba og doo wop, 23. juni ga han ut sin femte soloskive "Army Of One". Det er en annerledes Espen Lind vi møter denne gangen.
Biografi
Espen Lind er tilbake. Bevæpnet til tennene med blant annet en ukulele, en tuba og doo wop, 23. juni ga han ut sin femte soloskive "Army Of One". Det er en annerledes Espen Lind vi møter denne gangen.
Hør 5 smakebiter fra albumet!
– Du må huske at selv om Michael Jordan scorer flest ganger, er det samme Michael Jordan som bommer flest ganger også... Slik oppsumerer Espen Lind ydmykt sin karriere så langt. Gjennom en fantastisk reise rik på oppturer og nedturer, fra nærmest å legge opp til nummer én på Billboard, har Espen stolt på sitt talent og jobbet utrettelig for å oppnå sin barndoms drøm. Han har både scoret og bommet. Og det har betalt seg. Veldig få norske musikere kan vise til en slik nasjonal og internasjonal suksess som Espen Lind har hatt, både som artist, låtskriver og produsent, og skal vi tro ham er dette bare begynnelsen...
Espen Lind ble født 13. mai 1971 i Oslo, men vokste opp i Tromsø. Hans første opplevelse som showmann var da moren tok han med på Steen & Strøm og lot han opptre for damene i parfymeavdelingen. Bare slik kunne hun få gjort unna innkjøpene, mens lille Espen sang og sang. Han var fem år og ustoppelig. Det var musiker han skulle bli, og etter noen år med musikkskole, en mislykket LA-tur, noen lokale band og jobb som lydteknikkker, landet han i rampelyset under navnet Sway. Debutplata, "Mmm… Prepare To Be Swayed", kom i 1995 og mottok tildels flotte kritikker, men et heller lunkent platesalg på ca. 5000 eksemplarer. Ingen braksuksess med andre ord, men norsk musikkliv hadde fått en ny fargeklatt som uredd og unorskt uttalte seg i store bokstaver om sin egen fortreffelighet.
Det store gjennombruddet kom i 1997, da han under eget navn ga ut plata "Red" og singelen "When Susannah Cries". I seks hele uker lå låta som nummer én på VG-lista, og "Red" solgte mer en 100 000 eksemplarer i Norge alene, men det var først etter en nervøs opptreden ved et piano hos en platedirektør i New York at det virkelig tok av. "When Susannah Cries" endte opp med å toppe listene i 11 land verden over, og "Red" solgte nærmere 400 000. Tre Spellemenn og en uforglemmelig tur i tanks(!) gjennom Oslos gater i forbindelse med Hit Awards ble det også. Espen Lind var blitt en stjerne.
I år 2000 kom oppfølgeren " This Is Pop Music" ut. En mørkere og mer personlig plate preget av det hektiske livet som internasjonal artist. Albumet mottok flotte kritikker og inneholdt hitsinglene "Black Sunday", "Life Is Good" og, i duett med Sissel Kyrkjebø, "Where The Lost Ones Go". Sistnevnte låt ble blant annet covret av sopranen Sarah Brightman og Paul Stanley fra Kiss.
Årene som fulgte brukte Espen til å skrive låter og produsere andre artister i samarbeid med sin musikalske partner, Amund Bjørklund under navnet Espionage. Alt fra Idol-vinnere til Jessica Simpson, Leona Lewis, Ne-Yo og ikke minst Beyoncé har nytt godt av Espionages teft for gode melodier. Det bør nevnes at "Irreplaceable" med nettopp Beyoncé, lå ti strake uker som nummer en på Billboard og var Amerikas mest solgte singel i 2007.
Men. Det skulle ta fire hele år før artisten Espen Lind dukket opp igjen. Singelen "Unloved" (første plass på VG-lista) ble sluppet mot slutten av 2004 og ble etterfulgt av albumet "April" i 2005. En reinspikka popplate der Espens talent som låtskriver og formidler igjen toppet seg. Albumet inneholdt også hit-singelen "Million Miles Away" og det var mer i vente. Lysten på en solokarriere var tilbake, men som kjent går ikke alltid alle ting som planlagt.
2006 skulle nemlig by på en overraskelse. Sammen med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm opptrådte Espen under navnet
"lind, nilsen, fuentes & holm" på en fest, og slik ble en av norsk musikkhistories største suksesser født. Det som i utgangspunktet skulle være en kort turné, endte med et helt år på veien og plata "Hallelujah Live" har per i dag solgt over 240 000 eksemplarer. Sammen vant de Spellemann for årets hit (Hallelujah), og deres versjon ble rost opp i skyene av låtas opphavsmann, Leonard Cohen.
Så hva gjør en av landets ledende artister etter en slik fabelaktig suksess? Etter å ha toppet Billboard, VG-lista og andre hit-lister verden over? Jobbet med de aller største artistene i USA? Jo, det er vel klart. Han flytter ut på landet og kjøper seg en ukulele! Setter seg ned i stua og begynner å pusle for seg selv. Kjenner overskuddet komme og lar tanken på platesalg og formater fare. Gjør akkurat det han selv har lyst til. Er litt uvøren og prøver det første som faller han inn. "Army Of One" er hovedsaklig spilt inn i nettopp stua til Espen, med de enkle hjelpemidlene han har hatt tilgjengelig. Piano, gitar og ukulele. Han har villet utfordre seg selv ved å gjøre noe nytt. Lage en plate han ikke har gjort før, rett og slett.
For første gang i Espen Linds karriere har han også hyret inn en produsent til å samarbeide med. Valget falt på veteranen Bjørn Nessjø, en mann som har produsert hit-plater i over tre tiår og oppnådd stor suksess med alt i fra Stage Dolls til Herborg Kråkevik. Espen har vært fan av Nessjø helt siden han selv jobbet som lydteknikker, og samarbeidet har fungert knirkefritt. – "Army Of One" er helt klart den enkleste plata jeg har laget, men er samtidig den første plata jeg ikke er lei av før utgivelsesdato, sier Espen.
"Army Of One" er det han kaller et overskuddsprosjekt. Uten noen deadline eller noe press har den fått lov å utvikle seg i sitt eget tempo. Inspirasjonen er delvis hentet gjennom Espens gamle platesamling bestående av 70-talls låtskrivere som Paul Simon, Randy Newman, James Taylor og Cat Stevens og det å sitte i hagen knipse med tærne! – På denne plata har jeg latt ting være som ting har blitt, og ikke prøvd å nærme meg noe bestemt format. Det har vært veldig befriende, men samtidig litt skummelt. Jeg har jo ingen aning om hvordan folk vil reagere på dette.
Singelen "Scared Of Heights" er i følge Espen et eksempel på hvor merkelige måter en sang kan bli til på. En nyinnkjøpt, ustemt ukulele blir levert på døra, og etter å ha fått den stemt bare renner låta ut. At en slik sang noen gang skulle havne på toppen av VG-lista hadde i hvert fall ikke Espen trodd, men det gjorde den altså. En halvstemt ukulele danket ut selveste Madonna fra førsteplassen, uten at det var helt planen. – Jeg syntes jo selv at "Scared Of Heights" var veldig fin, men hadde ingen aning om at den ville treffe folk, sier han og legger til at det å ha en hit fortsatt kjennes veldig bra. I hvert fall en hit han er stolt av selv.
– Jeg har laget en plate jeg er stolt av selv, men om den selger 1500 eller 100 000 eksemplarer er ikke så farlig egentlig. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan gjøre noe annerledes, en plate med et litt voksnere uttrykk, med sterkere låter som står i sentrum.
Kanskje er det en reaksjon på hans til daglige virke som låtskriver og produsent i New York, kanskje er det et resultat av rastløshet(som han kaller et livslangt problem), kanskje er det gleden å få gjøre akkurat som han vil musikalsk. Helt sikkert er det i alle fall at "Army Of One" kommer til å bli stående som en milepæl i Espen Linds karriere. Til høsten legger han ut på turné i Norge med fullt band. Fest setebeltene!
