Mari Boine
Mari Boine “Elle” - “The original soundtrack from the movie The Kautokeino Rebellion”
Mari har skrevet musikken til Nils Gaups nye film, om Kautokeino opprøret i 1852. Filmen har premiere i Tromsø 16. januar og Oslo 18. januar.
”Elle” er hovedlåten fra filmen og blir også å finne i remix versjon på Mari’s kommende remix album.
Mari Boine - ”Remixed Vol II”
Med utganspunkt i Maris forrige album har artister som Mongolian Jetset (Pål Stangefruit), The Knife, 120 Days, Menthal Overdive remixet materialet som har blitt til Mari Boine Remixed Vol II. Albumet slippes i 2008.
Født 8. november 1956 i Gámehisnjárga ved Karasjok. Utdannet som lærer ved distriktshøgskolen i Alta. Musiker på heltid siden 1985. Platedebuterte med ”Jaskatvuođa maŋŋá” i 1985, slo gjennom med ”Gula Gula” i 1989.
Plateutgivelser:
1985: Jaskatvuođa maŋŋá (Etter Stillheten)
1989: Gula Gula (Hør stammødrenes stemme)
1991: Salmer på veien hjem (Sammen med Ole Paus og Kari Bremnes)
1992: Møte i Moskva (Sammen med bandet Allians)
1993: Goaskinviellja (Ørnebror)
1994: Leahkastin (Unfolding)
1996: Eallin (Live)
1998: Bálvvoslatnja (Room of worship)
2001: Ođđa hámis (Remixed)
2002: Gávcci jahkejuogu (Eigth Seasons)
2006: Idjagieđas (In the hand of the night)
2007: Remixed Vol I
Priser/stipender: Mari har fått en rekke priser, utmerkelser og stipender. Blant annet flere Spellemannpriser, Ole Vig-prisen, Nordisk sameråds ærespris, Norsk Kassettavgiftsfonds store lanseringsstipend og Nordisk Råds Musikkpris.
Biografi
Sang og musikk kan røre ved strenger som du kanskje ikke trodde du hadde. Den kan gi mening, men også øyeblikk som ikke lar seg definere. Som går i ryggmargen, som kanskje rører ved et slags urinstinkt, og som kan sette deg i en transelignende tilstand.
Den kan gjøre deg forvirret. Men også glad, oppstemt, eller rikere. Og kanskje helere.
Mari Boines musikk har denne effekten.
Du går ikke urørt fra et møte med Mari og musikken hennes. Hvis du tør å slippe henne innpå deg, vel og merke.
Muskkken hennes er egentlig enkel. Det er i møtet mellom sangene, stemmen hennes og musikerne i bandet, at den får kraft. Men også i et slags samspill med den som lytter. For du skal møte Maris musikk med et åpent sinn.
Gir du ikke av deg selv når du hører på henne, ja så er det heller ikke sikkert at du oppdager rikdommen i det hun har å by på.
For - Mari er noe for seg selv.
Hun er en artist det er vanskelig å sette i bås.
Kanskje er hun en samisk artist, kanskje en utøver av verdensmusikk. Kanskje lager hun musikk i grenselandet mellom samisk , annen folkemusikk, jazz og rock.
Kanskje er hun summen av alt dette.
Eller kanskje er hun bare seg selv. En musiker, sanger, artist som setter sine egne avtrykk.
Som har gått en vei der hun kanskje ikke bestandig har sett for seg målet. Og som fortsatt er på vei.
Underveis har hun blitt tryggere, sikrere på hvem hun er – og hva hun er. Men veien er lang. Fortsatt ligger det overraskelser og utfordringer på lur.
Hun debuterte som artist tidlig på 80-tallet. Hun var sint, og hadde all grunn til å være det.
Det var mange, det var mye som holdt henne nede. Kristendom, undertrykking av samisk språk og kultur, ”de høye herrer i sør”.
I ”Sånn ble jeg overbevist” fra 1982 skriver hun: Æ lo sammen med dæm som gjorde narr av saman/sjøl om æ kjente at det va mæ sjøl æ såra mæst/For det e ditt eget språk som gir dæ styrke”.
Hun sang først på norsk og engelsk. Etter hvert på samisk. ”Et god språk å synge på, det er så rikt på på vokaler”, sier hun.
Sinnet, politiske utsagn, og et gjennombrudd både her hjemme og ute i verden med ”Gula Gula”(1989) gjorde henne til en kjent person. Til en person man lyttet til. Det gjorde at mange så henne som talsmann for samer og samenes sak.
Ikke Mari.
”Jeg kan ikke representere et helt folk. Men jeg kan fortelle min historie som same, og dermed en del av det samiske folks historie. Gjennom mine sanger kan jeg fortelle om smerten ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selvrespekten, men også om gleden ved det å ha fått lov til å vokse opp i en kultur med så nær tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vært like politisk aktiv. Mitt engasjement kom med musikken”, sier hun.
Mari vokste opp i et miljø der samisk språk var akseptert. Der det var greit å synge salmer, men ikke joike. I det strengt læstadianske miljøet ble joik sett på som djevelens verk.
”Jeg er ikke kristen i dag”, sier hun.”Men jeg har en naturreligion. Jeg tror denne religionen er på frammarsj verden over. I mine bønner henvender jeg meg til krefter i naturen som solguden Beaivi, tordenguden, vindguden, og de samiske gudinnene. Jeg kjenner ikke til de gamle ritualene fordi overføringen fra den eldre generasjon til den yngre ble brutt av de kristne misjonærene. Men min musikk har gjort meg kjent med en åndelighet som gir mening for meg, og som jeg ikke alltid har ord for”.
Da Mari fikk Nordisk Råds musikkpris i 2003 var det for hennes etniske intuisjon, kunstneriske kraft, og for en formidlingsevne som gjør at hun når mennesker i alle verdenshjørner. Uansett kulturell bakgrunn.
”Hun har klart å beholde musikkens røtter, og samtidig gitt den et kontemporært uttrykk som når ut til et enormt publikum over hele verden”, het det.
Nå er hun klar med en ny plate. Det ligger noen overraskeler og venter, der også.
”Det er revnende likegyldig hva man kaller musikken hennes. Det er en musikk som blander seg flytende inn i vår tids rytmikk og lydbilde. Hun kunne sunget sine sanger for tusen år siden, eller tusen år fram i tid og beholdt den samme dybden og klangen. Eller sagt på annen måte: det er som om Mari Boine med sin stemme avdekker en aldri så liten flik av evigheten”, skrev en anmelder om hennes forrige plate, ”Gâvcci Jahkejuogo (Eigth Seasons)”.
Det er lett å gjøre seg mange av de samme refleksjonene når man hører på ”Idjagiedas”. Intensiteten, nærheten, og det sterkt personlige uttrykket, gjør det også lettere å skjønne Mari, når hun sier:
”Musikken er mitt liv, sangen er min pust”.
Musihkka lea mu eallin,
lávlagiin mun vuoiŋŋan
Mari Boine,
Idjagieđas
Musihkka ja lávlun sáhtta dus boktit nuohtaid maid it diehtan gávdnot alddát. Das sáhtat gávdnat ulbmila, muhto maiddai iđihit čilgetmeahtumis čalbmeliibbáid. Mat devdet gamu ja soitet vel guoskahit muhtun lágan eamidovddu mii sáhtta bidjat du guovtti ilmmi gaskkii. Dainna sáhtat njuorrat, muhto maiddai movttáskit ja riggut.
Mari Boine musihkas lea dákkar beaktu.
Don it luoba beroškeahttá , jus duostat luoitit Mari musihkka iežat lahkka.
Su musihkka ii leat váttis. Dat lea gaskal lávlagiid, su jiena ja čuojaheddjiid fápmu ihttá. Mari musihkka ferte vuosttai váldit rabas mielain go dat hastala guldaleddjiid čuovvolit .
Jus it aldde alddat maidege guldalettiinat su, de ii leat ge sihkkar ahte fuomášat daid riggodagaid maid fálla.
Mari lea earenoamáš.
Son lea artista mii ii čagá makkárge hiŋgalii.
Soaitá leat sámi artista, soaitá leat máilmmemusihkka ovdánbukti.
Soaitá maid ráhkadeame musihkka dan ráji alde mii gávdno gaskal sámi musihkka, eará álbmotmusihkka, jazza ja rocka. Son soaitá leat visot dát.
Dahje soaitá leat nu go juo ieš lea: Musihkkar, lávlu, artista mii duolmmada iežas bálga. Gii lea guorran dakkár geainnu mii ii leat ovdagihtii oidnon.
Guoradettiinis lea gávdnan oadjebasvuođa ja nanusnuvvan. Muhto
geaidnu lea guhkki. Ain leat heammástusat ja hástalusat vuordime.
Son álggii artistan álggus 80-logu. Son lei suhttan ja lei ge várra coakzi sus leahket suhttus.
Dat lei olu mii dettii su olggiid. Garra kristtálašvuohta, sámiid badjelgeahččan:
”Alla Hearra Guhkkin Oslos”
1981`s čálii Mari teavstta “Ná darvánii jáhkku ahte Sápmi lei heittot” mas gullo lyrihkka ná:
Ja čaibmen singuin ovttas geat bilkidedje sámiid/ vaikko dovden iežan mun eanemusat sorden/váldde vára iežat gielas dasgo giella lea fápmu.
Son lávllui dárogillii, muhto dađistaga maid sámegillii.
“Sámegiella lea buorre lávlungiella, daningo lea nu vokálarikkis”, lohká son.
Suhttu, politihkkalaš cealkámušat ja vuoitu sihke dáppe ruovttus ja muđui máilmmis
“Gula Gula” skearruin 1989`s dagai su beakkánin. Son šattai dat gean olbmot guldaledje ja vel dasalassin álge su geahččat sárdnedeaddjin sápmelaččaide ja sámi áššiide.
Ii Mari gal lean álo ovtta oaivilis.
“Mun in sáhte ovddástit olles álbmoga, muhto muitalit iežan historjjá ja dieinna lágiin leahket oassin sámi álbmoga historjjás. Iežan lávlagiiguin sáhtan muitalit bákžasiid badjelgeahččamiid geažil ja soađi vuoitin dihte iešdovddu birra, muhto maiddái dan ilu mii lea bajásšaddamis luonddu lagasvuođain. In leat alo beroštan politihkkas aktiivalaččat. Mu oassálastin bođii musihkkain.”, lohká son.
Mari bajásšattai birrasis gos sámegiella lei lunddolaš. Su birrasis lávlo sálmmaid, muhto juoigan ii lean dohkkehuvvon. Dan garrá leastadiánalaš birrasis lei juoigan neavrri dahku.
“Mun in leat kristtalaš”, lohká son. “Muhto mus baicca lea luonddu osku. Jáhkan dát osku lea
boađe boađi ilbmosii miehtá máilmmi. Mun rohkkádalan luonddu fámuide nu mot Beaivái, dermesii, biegga olbmái ja min áhkkaide. In dovdda gal dieid dološ rituálaid go daid botkejedje kristtálaš mišunearat. Musihkkainan lean oahpásnuvvan vuoiŋŋalašvuođain mii addá munnje ulbmila ja masa mus eai álo gávdno sánit ”
Go Davvi Ráđđi geigii Marii musihkkabálkašumi 2003`s lei dat su etnihkkalaš dovddu,
dáiddalaš fámu ja dan muitalanmáhtu dihte mii dahká ahte son oliha olbmuid, beroškeahtá kultuvrralaš duogáža, miehtá máilmmi.
“Son lea nagodan doalahit musihkka ruohttasiid ja seammás addán čiekŋalis hámi mii olaha viidát guldaleddjiide miehtá máilmmi” , dadjui dalle.
Dál lea son válmmas ilmmuhit ođđa skearru. Das gullojit eará vuogit go dat mat ovdal leat gullon.
“Su musihkka oažžu gohčodit manin dáhtu. Dat lea musihkka mii seaguhuvvo dála áiggi ritmmaide ja jietnagovvii. Son livččii roahkka sáhttit lávlut lávlagiiddis duhát jagi dás ovdal dahje duhát jagi dás duohko, ja lihkká doaláhan seamma čiekŋala ja šuoŋa. Livččii maid sáhttit dadjat earáin sániin: Dat lea dego Mari Boine jienainis gokžá oasáža agálašvuođas”, čálii okta árvvoštalli su ovddit skearru birra ( Gávcci jahkejuogu/ Eight seasons)
Dal leage álki čuovvolit ollu diein seammá jurdagiin guldalettiin “Idjagieđas”.
Árjja, lagášvuohta ja dat nanu peršuvnnalaš ovdánbuktin dagaha álkibun áddet Mari go lohká:
“Musihkka lea mu eallin, lávlagiin mun vuoiŋŋan”
